… I went out to the swords. Every night!

Vi er heldige

Det er ikke mange ukene siden vi opplevde en nærmest eventyrlig avslutning på sesongen 2012/13. Kongepokal, en finaleserie som absolutt alle skrøt av som reklame for norsk hockey, Snorre i sudden og Hjemmakamp sunget i både den ene og andre katedralen. Og mye, mye mer.

Heldigvis er det slik at livet går videre. Også etter suksess og seier er det befriende. For vi er utrolig heldige som får være en del av oilersfamilien. Fantastiske supportere. Et eventyr av en arena og de beste rammebetingelser norsk hockey kan by på. Selvsagt er det flott med bøttefest, men det er ennå kjekkere å starte arbeidet med resten av livet. For vi skal ut og vinne mer!

Blanke ark

For informasjonsmedarbeideren har de siste ukene handlet om å ta seg inn i den andre jobben, inkludert en flott teamtur til London med gode kolleger. Konfirmasjon i heimen har vi også hatt. Nå starter arbeidet med sesongen 2013/14, en sesong jeg blir å finne i Oilers på heltid. Det gleder jeg meg til.

Hjemmesiden er et godt eksempel på dette arbeidet. Alle blikkfang fra festen vi har bak oss skal byttes ut med informasjon om det som kommer. Status i arbeidet med kommende sesongs spillerstall og bakgrunnsstoff om nye spillere. Informasjon om salg av sesongkort. Og så videre.

Til VM for å evaluere

Heldigvis er vi mange som jobber på lag i oilersadministrasjonen. Vi har bak oss en fantastisk, men også krevende, første sesong i DNB Arena. Mange nye skulle produsere sammen i ukjente og krevende omgivelser. Med til tider ekstreme forventninger om umiddelbare resultater hengende over hodet. Jeg synes vi klarte oss bra, men vi har mye å gå på. Nå skal vi bli enda bedre!

Et ledd i dette arbeidet er selvsagt å evaluere. Som en sosial vri på dette reiser kontoret på tur til Stockholm for teambuilding under deler av VM. Jeg tror det blir en flott anledning til å se bakover og fremover i litt større perspektiv, samtidig som vi koser oss med det kjekkeste i verden: Ishockey.

Jeg ser ikke bort fra at jeg her på bloggen også kommer til å invitere til evaluering. Det er mye å hente i at flere tenker høyt samtidig. I Oilers er vi som kjent sterkest sammen. Mer om dette etterhvert.

Overskriften

Men hvor kommer disse sverdene inn i bildet?

Som sikkert mange fikk med seg ble playoffversjonen på slutten av kampintroen spilt inn ved monumentet «Sverd i fjell» innerst i Hafrsfjord. Samme sted som Petter og jeg har for vane å oppsummere gullsesongene for OilersTV. Vi fikk etter hvert en greie gående på dette med sverdene, spesielt med Petter og amerikanerne. «Go and get the small kings» ble nøkkelsetningen.

Da pokalen var sikret og alle sprang rundt og klemte alle, traff jeg omsider Paul Traynor på kontoret og fikk gitt selve bamsefar en bamseklem. Jeg gratulerte med den endelige seieren over småkongene fra Oslo.

Det var da setningen jeg for alltid vil huske best fra dette sluttspillet kom. Kjetil, every night before the games, I went out to the swords. Every night!

For en mann…

Vi trenger vel noen sverd å gå til noen og en hver i blant. I oilerssammenheng vil utvilsomt søndag 14. april være et slikt sverd. Et stort ett. Nå går vi for gull også i 2014!

Et bilde sier som kjent mer enn tusen ord. Paul og Matt hadde aldri vunnet et mesterskap. Før 14. april 2013. Et magisk øyeblikk fra isen etter den endelige seieren over småkongene!

Ikke toppen av norsk ishockey denne gang. Det blogginnlegget får vente til pokalen er på plass i arenaen.

Vi snakker om toppen av DNB Arena. Utstikkeren i fjerde etasje som huser pressefolket, dem bak kamera, statistikerne, sikkerhetsansvarlige og så videre. Hjertet i en kampproduksjon rett og slett.

Kikker du opp over K- og L-feltet under kamp ser du hektisk aktivitet. Kampen der oppe lever sitt eget liv. Trivelig er det også!

Her noen glimt fra livet på topp

Utvilsomt arenaens beste utsikt til isen!

Tobias Eiken (oilers.no) og Camilla Klovning (Stavanger Aftenblad) er blant gjengangerne på pressebenken.

Oddgeir Tørresdal rapporterer for P4. Her på plass under den første landskampen i DNB Arena (mot Sveits 7. februar). Oddgeir var også rinkside da den første landskampen ble spilt i Siddishallen høsten 1968…

Clement Buch Hansen og Lars Silseth fra skoleavisa til Storhaug Skole på plass mot Sparta i januar. Trivelige karer å ha på besøk!

Høres en som skriker Take Ice, TAKE ICE… Djeeses… eller noe i den duren, er det bare GM Higson som lever seg inn fra boksen. Mye energi i den mannen under kamp…

Bilder er viktig for referater og formidling på nettsted. Her er Oilers’ IT-ansvarlige Marius Bøe og fotograf Karl Mathias Moberg i drøset mellom periodene.

Ketil Aurstad, Jan Egil Johansen og Gisle Ledaal hører til vårt eminente statistikkorps. Viktige karer for produktet vi leverer til mediene.

Vi er godt igang med sesongens høydepunkt. Sluttspillet om norgesmesterskapet som det formelt heter. Internt snakkes det om sluttspillet. Eller playoff. Alle innfødte nikker og smiler. Andre henger ikke helt med.

Dan Kissel, Kurt Davis og resten av Oilers er i gang med semifinalene i sluttspillet. Men hvor mange kamper skal de egentlig spille?

For de spesielt interesserte?

For det er mye stammespråk ute og går. Jeg har sett gjennom ulike klubbsider i Get-ligaen, og det er stort sette likt over hele fjøla. Kjekt det for alle som allerede vet, men dersom norsk hockey jakter et nytt og større publikum har vi kanskje en informasjonsjobb å gjøre? Folk flest vet faktisk ikke så mye om det de mest ihuga av oss kaller sesongens høydepunkt.

I Stavanger gjelder dette absolutt. Oilers har et fantatstisk og ikke minst lojalt publikum. Den første sesongen snitter drøyt 3600 i grunnserien. Kort og godt fantastisk. Men i sluttspillet har vi så langt ikke sett 3000-tallet. Her har vi med andre ord en utfordring.

Forvirret lektor

La meg presentere en god venn og kollega fra musikklærerdelen av livet mitt. Ingvar heter han. Jærbu. Lektor med opprykk og stinn av vekttall. Sluttspill skjønner han seg derimot lite på.

Sluttspill er kompliserte saker for en høyskoleutdannet jærbu…

Best av sju for eksempel. Her sliter lektoren… Sju lag? Spiller alle sju kamper? Blir det tabell til slutt? Ingvar kan kan egentlig tenke seg å gå på en kamp, men gidder ikke gå på alle sju. Den siste kunne derimot vært heftig. Når spilles den? Eh…

For ikke å snakke om hjemmebanefordelen. Ingvar lurer på hva det egentlig betyr. De spiller jo hjemme hele tiden. De beste får spille kamp #7 hjemme sier du. Skal de spille sju kamper likevel da? Du sa jo at det kanskje bare ble fire!

I alle fall, en kamp i finalen synes Ingvar høres snadder ut. Det kan han tenke seg å gå på. Kanskje han kan invitere en annen kollega med også! Så nå lurer han på når hjemmekampene i finalen går, dersom Oilers kommer så langt. For eksempel den første, så slipper vi dette mystiske med de sju. Har med ranking fra grunnserien å gjøre sier du??

En ting er i alle fall sikkert. Oilers vs. Lørenskog varer minst i fem kamper. Det betyr hockeyfest i DNB Arena både onsdag og søndag denne uken. Jeg kjører hardt på å få Ingvar med. Kanskje du også kjenner en lektor som har lyst?

De fleste tar nok kjapt hvor denne overskriften er hentet fra. I alle fall i disse tider hvor den fantastiske filmversjonen går på kino. Viktor Hugos roman De elendige (Les Miserables) er fantastiske saker, og musicalversjonen har gått sin seiersgang over hele verden i snart 30 år.

Do you hear the people sing, versjon 1.

Les Miss handler om mye. Et av mange sentrale budskap er troskap til saken. Strofen i overskriften er hentet fra koret de fleste forbinder mest med musicalen. Vi er i et postrevolusjonært Frankrike tidlig på 1800-tallet, og en gruppe studenter får hverdagsfolket i Paris med på opprør mot autoritene. Det går derimot ikke helt som planlagt. Til slutt er det bare noen få som står igjen på barrikadene.

Do you hear the people sing, versjon 2

Roughnecksdagen

Hvor tar dette veien? Da jeg startet i jobben som informasjonsarbeider i Oilers tenkte jeg at det måtte bli slutt på de billedlige fortolkningene av klubbens liv med utgangspunkt i ymse musikkeksempler. Det blir liksom litt vagt informasjonsarbeid av slikt. Jeg har da heller ikke skrevet en eneste Springsteenblogg siden jeg ble tilsatt i høst.

Jeg fristes derimot til å være litt filosof foran kampen mot Rosenborg. Vi skal ha tidenes første Roughnecksdag, en happening som etter planen skal bli en årlig tradisjon. Jeg har vært Roughnecksmedlem siden starten i 2004. I denne fantastiske gjengen har jeg møtt det beste fra menighet og fagbevegelse hånd i hånd. Det går opp og ned med det meste i livet, også i Roughnecks. Fokuset er derimot alltid det samme: Hverandre og laget!

Da er det på tide å komme til poenget. Kampen mot Lørenskog ble et av de svarteste oilersøyeblikkene på hjemmebane på lenge. Men det var noen som stod igjen og sang etter at alle de andre hadde gitt opp. De var ikke så mange, men de ga seg ikke. Akkurat som dem på den siste barrikaden i Paris…

Jeg håper det blir folksomt på Roughneksfeltet denne torsdagen!

Måtte vi få mange slike scener fremover. Klikk på bildet for å komme til informasjonssiden for Roughnecksdagen.

Det er jo noe eget med klassikeren. Tidløs og veldig koselig!

Neste lørdag blir det stor stas i DNB Arena. Vi arrangerer vår første BamseBonanza, et arrangement som skal bli en årlig affære.

Denne hadde kanskje passet best på BamseBonanza hos New Jersey Devils?

Du finner masse informasjon om BamseBonanza 2013 på denne linken, men kort fortalt handler det om at publikum tar med seg kosedyr på kamp og kaster dem på isen idet Oilers scorer sitt første mål. Kosedyrene gis til et veldedig formål. Denne vinteren har vi valgt Barnekreftforeningen i Rogland som samarbeidspartner.

Med bare en uke igjen er det på tide å planlegge litt. Dette med kosedyr kan jo bli en kreativ sak. Mottagerne av kosedyrene etter BamseBonanza er barn som garantert har ulike favoritter. Da er det kult om vi har litt forskjellig å gi videre.

Eller hva med denne karen? Et naturlig valg for den som liker å henge litt rundt.

Hvilken stil ønsker du å bidra med. Kjøp din favoritt og gled et barn med din smak. Du har garantert en åndsfrend der ute en plass, også i familier hvor et barn er rammet av kreft.

Så vil jeg benytte dette blogginnlegget til å skryte litt av de fantastiske spillerne våre. Stavanger Oilers har jevnt og trutt noe på gang når det gjelder veldedighet og sosialt engasjement. Og spillerne still opp. Gang på gang.

Denne helgen var åtte av dem på McDonald’s (Kvadrat og Arneageren) og reklamerte for BamseBonanza. De signerte spillerkort og snakket med store og små. Et godt eksempel på at det ikke trenger å være så komplisert. Tilbakemeldingene er alltid positive. Vi er fryktelig stolte av spillerne våre!

For egen regning synes jeg det er kjekt å tulle med Martin. Jeg er jo misunnelig på alle kommentarene han får på bloggen. Men for å være litt alvorlig: Jeg tror ikke mange vet hvor mye tid den mannen bruker på positivt arbeid utenfor hockeybanen.

Denne figuren er ikke et kosedyr, men bloggkollega Strandfeldt som signerer spillerkort sammen med Lars-Peder Nagel. Sistnevnte skal i følge anonyme kilder være tilbudt fast jobb som barnevakt når Martin må sove før kamp.

Samme kveld som dette skrives scoret han hat-trick mot Frisk i DNB Arena. Hva vi skal kalle scoringene hans under høstens movemberkampanje vet jeg ikke, men vi hadde aldri plassert oss i toppsjiktet for kampanjen internasjonalt uten hans innsats. Og det er bare ett eksempel.

Men jeg er fremdeles misunnelig på alle kommentarene han får. Kanskje vi skulle hatt en Martinbamse å kaste på isen mot Storhamar? Det skulle jammen tatt seg ut…

Jeg snakker selvsagt om movemberfinalen førstkommende søndag. 2 kroners kampen i DNB Arena blir en hockeykamp langt ut over det normale. Mer om den etter hvert i dette innlegget.

Brått voksen

Da jeg ble konfirmert følte jeg meg ganske så ungdommelig. De virkelige seniorene blant oss snakker derimot om konfirmasjon som noe som bekreftet at voksenlivet startet. «På skikkeligt» som vi sier på Varatun.

Jeg tror vi kan slå fast at Stavanger Oilers nye liv i DNB Arena har opplevd old school konfirmasjon de siste to månedene. På snaue to måneder har vi arrangert 9 hjemmekamper i Get-ligaen og store kurs og konferanser, som Rogaland på børs 2012.

Vi har hatt countryfest og storkonsert med Brad Paisly, og forrige helg debuterte vi som vertskap for det internasjonale hockeyforbundet IIHF, da en av semifinalerundene i Continental Cup ble arrangert i arenaen. Alt dette har skjedd i et nytt bygg hvor all logistikk og det meste av utstyret er ukjent for alle.

Storkonsert med Brad Paisly. En av mange utfordringer tilbakelagt de første to månedene i DNB Arenas liv.

Sharp Dressed Man

Dette kunne blitt en et skryteinnlegg, for jeg er fryktelig stolt av mine kollegaer, våre supportere, våre sponsorer og alle andre andre i oilersfamilien som har fått til dette løftet. Men ettersom jeg ikke har hatt tid (seriøst) til å skrive i bloggen de siste to månedene får jeg la den skryten være. Det blir gammelt nytt.

Jeg har derimot sjelden gjennom mine 10 år som en del av Stavanger Oilers vært så stolt av noe som klubbens movemberkampanje denne høsten. Og det topper seg med kampen mot Lørenskog.

Der får vi anledning til å feire den fantastiske sporten vi er så heldige å få holde på med, samtidig som vi sørger for et flott resultat for en kamp som foregår på en helt annen arena. Movember setter hver høst søkelyset på prostatakreft, en sykdom som hver dag rammer nye menn og familier verden over. Mot slik motstand handler det også om å vinne kampen, men premissene er andre enn dem vi lar oss rive med av på isen i DNB Arena. Det handler om å overleve.

Denne søndagen er våre fantastiske spillere, våre lojale sponsorer, våre iherdige supportere og trofaste publikum på lag med dem der ute. Jeg håper mange har anledning til å være til stede i hallen under kampen. Det vil gjøre både hockey og kreftsak til vinnere denne spesielle søndagen.

En gjeng det er fryktelig lett å være stolt av!

Litt høytidelig overskrift idag. Men det er litt spesielt å vanke i langs hockeyhallene våre om dagen. Nytt og gammelt om hverandre. Noe forgår Siddishallen ble åpnet i 1968, og ble med dette landets andre innendørs ishall (Sparta Amfi var den første i 1963). I 1974 ble treningshallen åpnet som supplement til hovedhallen. Utallige par skøyter har her tatt sine første skjær, på publikumsskøyting og hockeyskoler. Nå rives hallen.

En era i stavangerhockeyen er over…

Kanskje ikke så rart at det også kommer litt følelser ut av det. Personlig forbinder jeg treningshallen først og tremst med å fryse. Mange foreldre har stått sine timer og trippet langs vantet mens de håpefulle har trent på isen. For andre dukker sikkert mer stolte minner opp. Også på oilerskontoret. Kjetil Bøe vant skolemesterskapet som 6. klassing på Tjensvoll skole, riktignok måtte pokalen deles med Eiganes. Pål Higson scorte sitt første mål i hallen. Visstnok selvmål, uten at det la noen demper på feiringen. Betongen som rives etter 38 år er rik på minner for mange.

Litt spesielt at treningshallen rives nært sagt samtidig som DNB Arena åpner. En spasertur fra rivingstompen retning Madla går forbi Siddihallen, nye Stavanger Ishall med to flater + curlingbane og ender altså ved landets mest moderne hockeyarena.

Klart for nytt kapittel i stavngerhockeyens historie.

De neste dagene blir det flytting her på kontoret. Slikt blir det blogg av! Jeg satser på å komme med noen blinkskudd fra aktiviteten i helgen

Enn så lenge, har du noen minner å dele fra treningshallen som rives? Del de med oss i kommentarfeltet.

Og jeg synes de nye omgivelsene er blitt riktig bra. Takk til inbusiness som har lagt til rette for ny, funksjonell bloggarena for Martin og meg. Og takk til sistnevnte for design av headeren øverst på siden. #26 er en luring med mer enn pucken!

Det skulle vel også bare mangle om vi ikke freshet opp bloggen litt i disse dager hvor så mye i klubben får en ansiktsløftning. Og bloggen slår altså arenaen med noen dager. Men så blir DNB Arena fantastisk flott når den om ganske få dager åpnes for lag og organisasjon, og 6. oktober inviterer til åpningskamp mot Vålerenga.

Jeg kommer tilbake med mye mer på bloggen i tiden som kommer, og håper på mange kommentarer. Nå i tørketiden har mange etterlyst innlegg. Aller flest har nok lurt på hvor det blir av spillernes blogger, men jeg blir ikke fornærmet av det. Jeg ville også vært mest interessert i deres betraktninger om jeg fulgte klubben fra utsiden. Jeg har derimot ambisjoner om å gi gutta kamp om oppmerksomheten. Det skal være kjekt å svinge innom denne bloggen også i tiden som kommer.

Enn så lenge er det bare å telle ned og glede seg seg til ny arena og masse hjemmehockey med Oilers fremover!

En gang var det en drøm. Nå er drømmen blitt virkelighet!