Tid for karakterer!

Joda, jeg har sluttet med bloggen. Om ikke så lenge forsvinner den rent fysisk fra hjemmesiden også. Men som jeg også antydet i en tidligere post så har jeg lyst å invitere til en liten evaluering før jeg gir meg helt.

Bloggene mine har ikke akkurat rent over av kommentarer i det siste, men kanskje muligheten til å gi oss noen råd på veien kan friste til å sende noen ord? Det er uansett verdt et forsøk.

Karakterabstinens

Sagt litt humoristisk er dette for meg også muligheten til å få satt noen karakterer denne våren. Etter å ha vært lærer i videregående skole i 20 år kjenner jeg litt på abstinensene. Da kan det jo være en trøst å sette noen karakterer på seg selv. Det er forresten veldig populært i skolen også om dagen. :)

Faget som skal vurderes er sosiale medier. Oilers + sosiale medier = sant? var en overskrift her inne tidlig forrige sesong. Jeg fortalte at vi ønsket utvikle oss på Twitter, Instagram og Facebook og bruke de sosiale mediene konstruktivt mot publikum. Et snaut år er gått, og det er på tide med en foreløpig evaluering.

Kan man ikke sette karakterer på andre kan man jo sette på seg selv…

Twitter   karakter 4 (-)

Som lærer likte jeg delte karakterer med skråstrek og pluss og minus i parentes. Da fikk det liksom litt svung. Prøver med en firer med minus i parentes her. Vi er helt greie på Twitter. Har hatt jevn stigning av følgere og er stort sett ute med det viktigste som skjer i og rundt klubben.

Men så mye mer er det ikke… Vi har ikke funnet en egen vri, egenart eller variant i tweetingen som tar et litt videre liksom. Det må til om vi skal heve oss fra middelkarakternivå.

Et kvinnelig øyeblikk på oilerskontoret. Godt stoff for Instagram. Dessverre hadde vi for få slike glimt gjennom sesongen.

Instagram   karakter 2/3

Potensialet er faktisk ganske bra her. Som klubb er vi lite selvhøytidelige og absolutt av den åpne sorten. Dermed burde det ligge greit til rette for glimt «innenfra» av mer og mindre seriøs karakter.

Vi glimtet (for å vri litt på ordet) til i perioder under sesongen og bød på artige øyeblikk, mens vi i andre perioder var helt borte. Det bør la seg gjøre å få mer struktur, men enn så lenge vurderer jeg vår aktivitet på Instagram som under middels.

Stadig flere følger oss på facebook!

Facebook   karakter 5+

Vi nipper faktisk i sekseren her synes jeg. Vi er gode på Facebook! Vi publiserer mye og har den siste sesongen mer enn dobblet antallet «liker» på siden. Vi leverer solid på det visuelle, både med bilder og videosnutter. Vi har også fin miks mellom mer «seriøst» stoff og fjas.

Vi kan derimot bli bedre på alt, og en faktor som effektivt stenger for en eventuell bestekarakter foreløpig er vår ujevne oppfølging av spørsmål, innspill og kommentarer som kommer inn på siden. Her både må og skal vi bli bedre neste sesong!

Da har jeg endelig fått satt noen karakter, og jeg kan jeg puste rolig og etterhvert ta litt sommerferie. Har du lyst å bidra til vår karakterbok i sosiale medier? Vi setter pris på alle innspill, både ris og ros og forslag til forbedringer!

 

We went out to the swords!

Festen og vibrasjonene etter byttå 2014 har lagt seg. En velfortjent påskeferie er over. Oilersorganisasjonen ser frem mot nye utfordringer. Arbeidet med sesongen 2014/15 er for alvor i gang!

Alle mann til sverdene!

Überkule Paul Traynor snakket om å reise ut til sverdene da Oilers tok byttå 2013. Dermed ble det litt tingen dette med sverd. Kampanjen vi kjørte gjennom hele sluttspillet også denne våren handlet om sverd. Om vikingbilder og invitasjon til å bli med på reisen.

Sagt litt billedlig var det vel det vi gjorde alle sammen. Tok opp sverdet som Coach Thoresen på introvideoen. Etter en vrien slutt på grunnserien med den tapte seriefinalen ble sluttspillet en fantastisk reise og til slutt en reprise av triumfen for et år siden. Mot Vålerenga. Kamp #6. I DNB Arena. Hjemmakamp!

Jeg innser at det neppe avgjorde finalen, men jeg tok en tur til sverdene på formiddagen 14. april for å roe nervene. Om ikke så lange skal jeg tradisjonen tro dit igjen med Petter for å oppsummere sesongen på OilersTV. Følg med på oilers.no!

Noen kommer, andre går…

Det er ikke til å legge skjul på at disse første ukene etter sesongslutt er spesielle, ikke minst med tanke på spillerkabalen for kommende sesong. Noen spillere har kontrakt videre. Nye kommer inn og noen takker for seg. Alltid vemodig med sistnevnte gruppe.

Årsakene til at spillere går videre er ulike. Noen legger opp. Andre velger andre utfordringer. Noen etter eget ønske, andre fordi de ikke får ny kontrakt.

Felles for alle kategorier er at karer som har vært en del av Oilersfamilien forsvinner. Det gjør inntrykk på alle som følger laget, ikke minst oss som jobber tett på spillerne fra dag til dag i DNB Arena. Men sånn er som kjent sporten.

Who the fuck is Düsseldorf!

Jeg vil ikke bruke bloggen til å gjøre mer eller mindre ære på spillere som går av. For Oilers er laget alltid det viktigste, og hvilke spillere som blir eller ikke er foreløpig i liten grad avklart.

Jeg synes derimot det er naturlig å takke min bloggkollega til høyre på hjemmesiden. Nyheten om at Kurt Davis gikk videre til tysk eliteserie kom kjapt etter finaleseieren. Vi unner selvsagt #20 muligheten til å ta steget over i en større liga, men kommer til å savne ham fryktelig!

Kurt, for two years you have been one of the club’s absolute smiling faces. You have always been there for our fans and the club. A real Yes Man. Well, you refused to sing the chorus of Hjemmakamp when I was making facebook commersial before the semifinals… :)

We wish you all the best in the DEL. You will be missed  in Stavanger. But remember, Who the fuck is Barteby? Not Düsseldorf!

No way the germans will make t-shirts as cool as this one!

En tid for alt

Selv gjorde jeg noe spesielt her om dagen. Jeg sa opp jobben. Det er første gang i livet jeg har gjort det faktisk. Saken er at jeg har hatt permisjon i min gamle jobb som musikklærer på Vågen vgs. Nå måtte jeg ta et valg. Jeg tok det strengt tatt for en stund siden, men formelt sendte jeg det av gårde i går.

Spesielt etter 18 år i samme jobb, men sånn er livet. Nå gleder jeg meg til fortsettelsen i arbeidet med verdens mest fantastiske idrett. Eg e heldige!

Som tidligere nevnt fortsetter jeg derimot ikke med bloggen. Dette blir mitt siste ordinære innlegg. Jeg kommer nok med en liten oppsummering og jeg ser for meg at bloggen kanskje kan være åpen for litt evaluering ut over våren. Men det kommer vi tilbake til.Takk for følget til alle lesere!

Jeg ryddet arbeidspulten min på Vågen videregående skole før ferien i fjor. Det skulle bli siste gang…

 

Best av… ?

- Nå er det best av fem. Vi har hjemmebanefodelen, sa VIF-kaptein Brede Csizar i intervju med NRK etter søndagens finale #2 i DNB Arena. Alle innfødte nikker og smiler. Andre henger ikke helt med.

Jeg ser på mine egne overskrifter på nettartikler gjennom semifinaleserien mot Lillehammer, og registrerer at jeg har kalt greiene både best av tre og best av en. Men var det ikke best av sju da?

Spørsmål: Spilte vi best av 7, 5, 3 eller 1 mot Lillehammer i semifinalen? Svar: Alle.

For de spesielt interesserte?

Vi kan la min og Csizars ordbruk være i fred. Vi har begge vårt på det tørre. Vi som jobber med norsk hockey har derimot en informasjonsjobb å gjøre, i alle fall dersom vi jakter et nytt og større publikum. Det er faktisk en krevende øvelse å få han over hekken hjemme i gata til å forstå at vi skal spille nok en kamp mot laget vi møtte to-tre ganger forrige uke.

Spilte dere ikke nettopp mot Vålerenga?

I Oilers jobber vi mye med å legge til rette for at et så bredt publikum som mulig skal få øynene opp for verdens mest fantastiske idrett. Vi har kommet et godt stykke på vei, ikke minst ser vi et stadig mer mangfoldig besøk i arenaen. Vi snitter denne sesongen rundt 4100 i grunnserien. Kort og godt fantastisk. Men i sluttspillet har vi så langt «bare» sett 4000-tallet to ganger.

Ka då hjemmebanefordel?

Jeg tror årsakene til dette er mange, og vi opplever i Oilers en klar fremgang i forhold til samme problemstilling forrige sesong. Så vi lar den store analysen være i denne omgang. I stedet kan vi jo ha litt humor med stammespråket

Jeg har snakket om han før her på bloggen, men jeg har lyst å bruke min gode venn og tidligere kollega Ingvar som eksempel på dette nok en gang. Ingvar er Jærbu. Lektor med opprykk og stinn av vekttall. Sluttspill skjønner han seg derimot lite på.

Sluttspill er kompliserte saker for en høyskoleutdannet jærbu…

Best av sju for eksempel. Her sliter lektoren… Sju lag? Spiller alle sju kamper? Blir det tabell til slutt? Ingvar kan kan egentlig tenke seg å gå på en kamp, men gidder ikke gå på alle sju. Den siste kunne derimot vært heftig. Når spilles den? Eh…

For ikke å snakke om hjemmebanefordelen. Ingvar lurer på hva det egentlig betyr. De spiller jo hjemme hele tiden. De beste får spille kamp #7 hjemme sier du. Skal de spille sju kamper likevel da? Du sa jo at det kanskje bare ble fire!

Jeg tar timeout…

Vi spiller i alle fall mot Vålerenga på Jordal Amfi i kveld. Lagene møtes også garantert i Stavanger på torsdag og nok en gang på Jordal lørdag. Basta!

Sirkuset er igang!

NM-finale er herlige saker. Det smeller alltid litt ekstra, også utenfor isen. Ikke minst når motstanderen heter Vålerenga. I de spennende innspurten onsdag, hvor det lenge var uavklart hvorvidt Oilers ville møte VIF eller SIL i finalen, var det mange i DNB Arena som mente sine ting til fordel for den ene eller andre motstanderen.

Flertallet håpet nok på SIL. Kult om de klarte å snu 0-3, hjemmebanefordel for oss og på papiret svakere lag enn VIF var noen av argumentene. Andre håpet derimot på VIF, ikke minst fordi de er det kjekkeste laget å slå.Jeg tror mange lag i ligaen føler det slik.

Fortid vs Nåtid

Det ble VIF, og diskusjonene i aviser og sosiale medier lot ikke vente på seg. Høydaren i vorspielet kom vel med avisartikkelen med utgangspunkt i Vålerengas tradisjoner og de mange spillerne fra Oslo i laget. Om å være kongene i norsk hockey.

Jeg likte artikkelen godt og syntes den hadde mange gode poeng, men kunne ikke dy meg for å kommentere litt på sosiale medier på vegne av Oilers. For det er noen år siden bøttegrossistene hentet den siste pokalen. De samme årene har Oilers dominert norgesmesterskapene og vi er nå i vår femte strake finale.

Slett ikke ligaens eldste lag. Men klarer de også denne våren å være det beste?

 

Samhold

Og vips var diskusjonen igang og dermed også finaleserien. Det skal være temperatur når vi kommer til finaler, både på og utenfor isen. I Oilers liker vi ikke å være så veldig langt frempå i diskusjoner som dette i klubbens formelle organer. Vi tenker at det først og fremst er supporternes privilegium å boltre seg i debattene.

Men diskusjonen rundt dette med tradisjoner, kulturbygging og samhold i klubbmiljø, og videre hva dette betyr i kampen om titler er kjempeinteressant. Vålerenga kan med rette være stolte av sine tradisjoner og jeg tviler ikke på at laget preges av et sterkt samhold.

Vålerenga er norsk hockeys mestvinnende klubb. Med god margin. Her feires sesongens seriemesterskap.

De bommer derimot  litt om de tror et yngre lag som Oilers ikke kan være preget av det samme. Vi har en solid spillerstamme som har vært i klubben lenge. En rask opptelling viser at Oilers har flere spillere enn Vålerenga  som har delt garderobe fem år eller mer. Det tror jeg betyr mer enn hvorvidt man skarrer på r’en eller ei.

Fremtid

Men nok om det. Disse diskusjonene vil garantert leve der ute og krydre de neste ukenes bøttekamp. Det viktigste når alt kommer til alt er at både Oilers og Vålerenga kommer til å prege fremtiden i norsk hockey.

Det begynner om noen klokketimer på Jordal. Jeg vil ønske begge leirer lykke til med selve høytiden i hockeysesongen!

Historisk!

Hekkan…

Måtte bare starte med et godt uttrykk fra Sandnes før jeg går videre. Hekkan for en onsdag. For oss som er nerder på sluttspill har de siste dagene vært nærmest uvrikelige. Tema i forrige bloggpost var elimination games. Oilers sto foran et slikt mandag, da kampen i Kristins Hall måtte vinnes. Gutta gjorde jobben.

Men ikke nok med det. Vi har gående en semifinale mellom Vålerenga og Storhamar. Sistnevnte har nå gjort jobben i tre elimination games på rad. Det skal spilles kamp #7 i to semifinaler denne onsdagen. Magisk!

Historieskriving

Det de mange tusen som er så heldige å ha plass på Jordal eller i DNB Arena denne får oppleve er uansett historisk. Oilers spiller sin kamp #7 på hjemmebane gjennom tidene (spilte borte i semi #7 mot Stjernen i 2006), og det har aldri vært spilt to semifinaler til sju tidligere i norsk hockey. Ikke i svensk heller om vi ser over kjølen til vår hockeystorebror.

Alltid spennende å se over til NHL når holdbarheten i hockeystatistikk virkelig skal testes ut. Semifinaler i den sammengen blir Conferencefinalene, før øst møter vest i det endelige oppgjøret. Siden ligaen startet med dagens format i 1938 har to Conferencefinaler gått til kamp #7 to ganger, i 1964 og 2000.

Og ingen har som kjent tidligere har snudd 3-0 til 3-4 i norsk hockey. Storhamar kan gjøre det på Jordal i kveld…

Kamp #7 mot Lillehammer blir en historisk happening for CDA og de andre gutta i Oilers. Og de drøyt 4000 som er heldige å være på plass på tribunen. Uansett resultat. Her et glimt fra kamp #3.

Rett fokus

Så var det dette med sluttspillets spesielle psykologi. Vi er skrudd sammen med en rar trang til alltid å se frem eller tilbake. Å bare være tilstede akkurat nå er vi ikke like flinke til. Ingen god egenskap i sluttspill.

Jeg merket meg at det fra flere hold nærmest ble snakket som om vi var utslått da vi tapte kamp #5. Likeså fikk enkelte det til at vi nært sagt var videre da vi svarte med å vinne mandagens triller i Kristins Hall. Begge deler er selvsagt fullstendig på viddene…

En trygg bauta bakerst

Vi er faktisk akkurat like nære å avslutte sesongen foran kamp #7 som foran #6. Et tap er det som skal til. Så er vi kommet en kamp nærmere avansement, men den siste er alltid den vanskeligste å vinne. Det blir ikke lettere om rammen er en siste syvende kamp om noen skulle lure.

Derfor er det greit å ha et kaldt hode bakerst, en vinnerskalle som kan sluttspill bedre enn noen andre i norsk ishockey. Jeg var kjapt frempå og sendte «gratulerer» på sms til Petter Thoresen etter kampslutt mandag. Under minuttet senere kom svaret: Takk. Kamp 7…

Lykke til i kveld alle sammen. Velkommen til en historisk aften i DNB Arena!

Ingen vei tilbake!

«Facing Elimination» som de sier over there. Det høres hakket mer spooky ut på engelsk enn på norsk. Så er det også ganske brutalt. Taper vi kveldens kamp i Kristins Hall er sesongen over. Det finnes ikke noen «da må vi vinne de tre neste» eller lignende setning. Det er bare over.

Brutalt og vakkert.

Forstå meg rett, jeg skulle selvsagt ønske at vi ikke var i denne situasjonen akkurat nå. Vi opplevde lørdag for første gang å gå målløse av banen i DNB Arena. I det som også ble vårt første sluttspilltap i vår nye hjemmearena. At dette skulle skje i nettopp en så avgjørende kamp er selvsagt nitrist.

Men det er likevel «vakkert» i den forstand at det sier noe om de fantatstiske kontrastene i sluttspill som turneringsform. Kampen vi skal spille i kveld setter selve overlevelsesinnstinktet på prøve. Den utfordrer spillere og trenere mentalt og taktisk på en helt spesiell måte.

Historikk

Som ung klubb har vi ikke allverden historikk på elimination games. Etter at Petter kom til Stavanger og vi begynte å vinne mesterskap har vi kun spilt en kamp som dette. Den gikk i Sparta Amfi 9. april 2011 og endte med at Sparta vant en etterlengtet kongepokal.

Forrige gang Oilers opplevde «Facing Elimination» gikk det ikke veien for Annti Ore og resten av gutta. Mot Lillehammer i semifinale #6 ligger muligheten åpen for en positiv notering i historieloggen

 

Ser vi på tiden før Petter (blir nesten som før og etter år 0 i klubbhistorien…) var disse kampene vanligere ettersom vi sesong etter sesong ble slått ut. Noe særlig winning rate kan vi ikke vise til. Vi drepte riktignok to kamper da vi ble liggende under 0-3 for Storhamar i NM 2009, men i den tredje sa det stopp.

Forrige (og eneste) gang vi klarte å drepe en utslagskamp og videre vinne kampserien er helt tilbake i 2006. Vi lå under 3-2 i semifinaleserien mot Stjernen før kamp #6. Det startet også på verst tenkelige vis i Siddishallen da gjestene scoret kampens to første mål. Men vi kom tilbake, og da Fredrik Sundin satte både 3-2 og 4-2 i nettet var det klart for kamp #7 i Fredrikstad to dager senere. Den vet alle hvordan endte.

Jeg husker forresten den omtalte kamp #6 i Siddishallen som om det skulle vært i går. En fredag i mildt, nydelig vårvær. Akkurat samme været som vi har i dag…

Lettere å være motstanderen?

Ikke i det hele tatt. Lillehammer har riktig «en kamp til å gjøre det på» om de taper i kveld. Men da tar de en gedigen utladning med seg på flyet vestover. De er nå i samme situasjon som vi har vært de to gangene vi har slått Vålerenga i NM-finalen. Serien har da kommet til Stavanger med ledelse 3-2 foran kamp #6.

Vi har taklet presset begge gangene, men du verden hva jeg har tenkt inni hodet mitt underveis. Å måtte se laget reise tilbake til Jordal for en siste avgjørende kamp har stått for meg som å bestige Mount Everest i joggesko. Og jeg er ikke alene om å ha følt det slik. Lillehammer opplever akkurat som oss at de vinne kveldens kamp. Det kan bli en skikkelig rysare…

Lykke til i kveld alle sammen. Sesongen er ikke over. Vi smaker bare på litt ekstra krydder!

Skal vi dele slike opplevelser med hverandre i DNB Arena de neste ukene er oppdraget enkelt: Slå Lillehammer semifinale #6.

Sudden heaven or hell.

Så er vi like langt i semifinaleserien. Oilers var fryktelig nære å ta et syvmilssteg mot sin femte strake finale, men det endte til slutt med utligning til 2-2. Forskjellen er enorm. Ikke minst for Lillehammer som ved tap hadde måttet vinne tre strake, to i Stavanger, for å nå finale.

Sterke følelser

Det måtte sudden death til for å avgjøre kampen. En isende spennende måte å avgjøre sluttspillskamper på. Som involverer store følelsesmessige kontraster. Det er bokstavelig talt heaven or hell, alt ettersom om man får satt pucken i mål eller ikke.

Ettersom jeg tidvis kalles presten på oilerskontoret er det hyggelig å melde at det for oss har vært mest heaven i denne øvelsen. Av 19 suddenavgjørelser har bare 5 gått «åt pipsvingen» som landsmennene til Martin sier.

Sudden death i sluttspill, versjon heaven: Peter Lorentzen har akkurat avgjort kvartfinale #1 2013 mot Frisk, kort tid ut i 4. periode.

 

Her litt statistikk for eventuelt andre nerder enn meg der ute:

  • Oilers har en gang vært involvert i det absolutte drama: Sudden i kamp #7. Det endte med det legendariske målet til Kaunis og Oilers’ første finale.
  • Vi har fem ganger vært involvert i sudden i en finaleserie, fire av dem har endt med seier.
  • Vi har en gang opplevd at suddenscoring avgjør finaleserien. Den ansvarlige spiser chips og er klar til å gjøre det igjen.
  • To spillere på Oilers har avgjort i sluttspillsudden tre ganger. Begge spiller på laget den dag i dag. CDA (semi#1 2006, semi #4 2007 og finale #5 2012). Martin Strandfeldt (finale #5 2010, semi #2 2012 og kvart #2 i 2013).
  • En spiller har avgjort to suddenkamper på rad. Teemu Kohvakka kvart #3 og #4 2004.
  • Vi er garantert en av få klubber i verden som har vunnet en sluttspillsudden 3-1. Hvem husker ikke Kaunis’ mål som ikke ble ble mål i finale #4 2010… Heldigvis dukket han med chipsen opp litt senere.

Kanskje det blir nytt suddendrama i ettermiddagens semifinale #5? Da har vi om ikke annet statistikken på vår side, og de rette typene på plass til å avgjøre.

Spenning på Jordal?

Det ble forøvrig dobbelseier til Mjøsa denne torsdagskvelden. Endelig fikk også Storhamar inn slag bak VIF-guarden. Det er langt til en Philly, men skulle torsdagens tomaålsscorer Pål Johnsen og co. knipe en seier på Jordal lørdag ettermiddag skaper de om ikke annet skikkelig energi i serien. Det hadde ikke gjort noe…

 

Den spesielle kamp #4

Jøss, skriver han på bloggen igjen?

Etter kun ett innlegg så langt i 2014, som jeg ikke en gang har skrevet selv, kan man jo lure på om det er jernteppe på gang. Og egentlig er det vel det. Etter at jeg ble tilsatt på oilerskontoret har jeg ikke funnet formen for at bloggen skal kunne bidra med noe annet enn det vi allerede skriver om i nyheter dekker på våre sosiale medier.

Final Countdown

Konklusjonen  blir derfor at nok er nok. Ikke noe å stresse. Jeg har flere ideer om hvordan bloggen kan håndteres av andre på en langt mer interessant måte, noe jeg skal komme mer tilbake til etterhvert.

Før den tid skal jeg nemlig sprelle skikkelig fra meg. Gå av med stil og skrive en del om det jeg håper varer ennå noen uker, NM-sluttspillet 2014. Litt sånn Final Countdown. Forhåpentligvis blir det nå i første omgang også Finale Countdown, bokstavlig talt.

Undertegnede drømmer om å telle ned til scener som dette i sine siste runder med bloggen.

Kamp #4

Men altså, den spesielle fjerde kampen…

I følge dem som er hektet på dette lever hver kamp lever sitt eget liv, og en hver stilling i kamper har sin egen psykologi. Det er ikke tull en gang. Stillingen i årets semifinaler er foran kamp #4 de to alternativene som finnes. Med den milevise forskjellen stillingene representerer.

Oppgjøret VIF – SIL er jo greit. 3-0. Do or Die for sistnevnte. Floskelen «å leve i øyeblikket» gjelder virkelig for et lag, og ikke minst supportere som havner i denne situasjonen. Statistisk vinner man ytterst sjelden med dette utgangspunktet. Det har for eksempel kun skjedd tre ganger i Stanley Cups historie (Maple Leafs i 1942, Islanders i 1975 og Flyers i 2010).

Philadelphia Flyers har akkurat klart mesterstykket å gå fra 0-3 til seier mot Boston 14. mai 2010! Kan Storhamar ta en «Philly» mot VIF i årets semifinaler her hjemme?

Det vesentlige for et lag i SIL’s situasjon er derimot å forstå at det faktisk er mulig. Og beholde drømmen. Da Philadelphia hentet inn Boston i Conference semifinalen i 2010 lå de ikke bare under 3-0 i kamper. De lå også under 3-0 i den avgjørende kamp #7 i Boston. Men de vant til slutt!

Kanskje Storhamar skal spille Streets of Philadelphia i garderoben denne torsdagen?

I vår semifinale er stillingen 2-1. Jevnere kan det ikke bli. Nærmere midten av en kampserie kommer man heller ikke. Kampen avgjør hvorvidt alt nullstilles eller laget som ligger under ser blålyset i det fjerne. Forskjellen på 3-1 og 2-2 er milevis, spesielt for laget som måtte bli liggende under. Lillehammer spiller derfor med en aldri så liten kniv på strupen denne torsdagen.

Fra en magisk kamp #4 i oilershistorien. Den fjerde finalen forrige vår. Klikk på bildet og drøm om det som snart kan komme om alt går som vi håper.

Nerd

Uansett utfall av denne torsdagens kamp #4 er sluttspill spesielle greier. Og det preger idrettene som avslutter sesongene sine på denne måten. Man trekker gjerne frem den sterke playofftradisjonen i nordamerikansk lagidrett i et forsøk på å beskrive hvorfor det er slik.

I det siste har diskusjonen rundt dette med prestisjen av seriespill vs sluttspill gått en del, også i oilersmiljøet. Jeg synes kanskje diskusjonen er litt konstruert, all den tid de to konkurransene har hver sin funksjon. Personlig er jeg fullstendig hekta på sluttspill som konkurranseform. Nerd rett og slett.

Det skal jeg skrive mer om de neste dagene og ukene. Synes du det er interessant er det bare å henge med, og delta gjerne i kommentarfeltet. Vi kan jo starte med et grunnleggende spørsmål:

Hvorfor er sluttspillet så spesielt?

 

Didrik Pollestad om hockeyskjerf

Jeg har fått nok et flott gjesteinnlegg til bloggen. Igjen handler det om å være hekta og samle, denne gang på hockeyskjerf.

Les ihuga oilerssupporter Didrik Pollestad fortelle om sin hockeylidenskap. Har du en lignende historie? Fortell oss om det!

De fleste av oss har en hobby, enten det er å samle på noe, drive dugnads arbeid, eller lage noe.
Men jeg tør påstå det at vi som er lidenskapelig opptatt av sport har en vane for å samle på effekter som omhandler den sporten du liker best.
For meg er det ingen unntak her, jeg begynte å bedrive min hobby for ca 2 år siden, jeg samler nemlig på ishockey skjerf fra klubblag og landslag i hele verden .

DET STARTET
Det hele startet med et gammelt hockey skjerf i fra Stavanger Oilers, trolig det første skjerfet som ble lagd for klubben i mitt hjerte, men det gikk flere år før jeg fikk mitt neste hockey skjerf, det var det et søskenbarn som sto for, han var en tur i de finske skoger og fikk tak i et skjerf i fra klubben Porin Âssât, jeg bestemte derfor å henge dette opp sammen med Stavanger Oilers skjerfet mitt, og etter det så ble ønsket om mer skjerf stort.

Favoritt laget mitt i NHL er Vancouver Canucks, jeg hadde en hockey drakt av det Canadiske laget og tenkte på å skaffe meg et supporter skjerf også, da spørte jeg en vennine som hadde Ebay account om å prøve å skaffe et til meg, det gjorde hun og kort tid etterpå så hadde jeg også dette hengt opp i kjelleren min, og like etterpå så sendte jeg en hel bestillings liste til hun med ulike skjerf fra ulike lag, og hun handlet alt dette til meg, og fikk selfølgelig betalt for dem.

Jeg bestemte derfor å lage meg min egen ebay account og kunne derfor  bestille de skjerfene jeg ønsket selv.

Men ikke alle skjerfene er kjøpt i fra nettet, nei noen har jeg fått byttet til meg, andre har jeg fått i gave fra venner, familie, supportere fra andre lag, og andre har jeg kjøpt når jeg har vært på bortekamper sammen med Stavanger Oilers.

Totalt sett så har jeg skjerf i fra 59 ulike klubblag i fra hele verden, samt ca 10 landslag.
- Blant annet så har jeg et par skjerf i fra engelske klubber.

SPESIELT SKJERF
Nå nylig fikk jeg et skjerf i fra KHL Laget Lokomotiv Yaroslavl, klubben som mistet alle sine spillere i et flycrash 7 September 2011, her spilte blant annet Pavol Demitra som tidligere spilte for favoritt laget mitt i NHL Vancouver Canucks, så dette skjerfet er og blir et spesielt skjerf for meg.

NORSKE LAG I SAMLINGEN
Jeg har skjerf i fra flere ulike norske klubber, men har allikevel ikke alle klubbene i GET ligaen,
Jeg har Oilers, Vålerenga, Sparta, Storhamar, Frisk Asker, og Tønsberg i Get Ligaen, i første divisjon har jeg Narvik Arctic Eagles og Manglerud Star.

FRANKRIKE & CONTINENTAL CUP 2014
Jeg reiste til Frankrike for å se Oilers i Continental Cup Super Finalen 10-12 januar,  jeg hadde jo håpet på forhånd at jeg muligens kunne hente hjem et par skjerf der i fra, så jeg pakket med meg et ekstra Oilers skjerf i bagasjen og tenkte jeg kunne bytte til meg et.
Og på Lørdagen så klarte jeg å få bytte til meg et skjerf i fra det italianske laget Asiago, dette er stolt hengt opp i sammen med alle de andre.

HVER ENESTE UKE
Jeg er på nettet og sjekket ut nye skjerf hver eneste uke, jeg leter etter unike skjef, skjerf i fra klubber jeg så vidt har hørt om, klubber jeg ikke viste eksisterte engang.
For noen måneder siden fant jeg et helt nytt skjerf i fra en klubb i den øveste ligaen i Storbritannia, og dette er et unikt skjerf i samlingen min, da ishockey ikke er en særlig stor sport i Storbritannia.

SIGNERT
Et annet skjerf jeg har som er litt spesielt er Sc Langenthal som spiller i den nest øverste divisjonen i Sveits, under NHL Lockouten som var fikk Langenthal stor fint besøk av Ottawa Sentators center Peter Regin, Regin spilte 4 kamper for Langenthal og noterte seg for 2 mål og tre assister.
Regin spiller denne sesongen for New York Islanders.
Regin rakk og signere dette skjerfet før han måtte ta turen tilbake til NHL igjen.

Jeg tror ikke jeg trenger å skrive noe stort mer her inne angående disse skjerfene mine, for alle skjerfene jeg bestiller har en mening eller en plass i min samling.
Dem som følger meg på facebook ser at jeg stadig legger ut nye bilder av samlingen min der, og spesielt de nyeste skjerfene jeg får tilsendt i posten.
Så jeg avslutter mitt innlegg her inne med en liten oppfordring, er det noen som vil bidra med skjerf i min samling så gjerne ta kontakt.

 

Stig Losvik: Hockeykort!

Takk for utfordringen, Kjetil!  Det tok jamen ikke mange timene før den var på plass. Min første blogg ever!  Det var på tide. Og med tema hockeykort har vi satt listen lavt. Også dette passer meg utmerket.

Jeg er en samler. Stort sett hele livet har jeg samlet på alt mulig. Fotballkort, programblader for hockeykamper og fotballkamper, hockeykort, lightere, mynter, frimerker. Men det største er norske hockeykort. Bare synd at det er så lite av det.  Siste hele serien med over 100 forskjellige kort var tilbake på tidlig 90-tall. Og med Viking spillere som Eirik Paulsen, Rob Schistad, Richard Little, Kyle McDonough, Sverre Høgemarki med flere i serien så ble dette en schläger hjemme hos oss. Tror jeg har hele serien i to nesten komplette sett enda.

I flere år har vi tenkt tanken i Roughnecks. Det hadde vært kult å lage en samleserie med Oilers kort. Og denne sesongen trødde vi til. Det viktigste var å få på plass Action bilder og Portrett bilder. Her fikk vi hele samlingen som Oilers, Guru Media og Bjørn Ims hadde på disk. I tillegg ga Oddmund Sola oss full tilgang til alle bilder han hadde tatt de siste sesongene.  Så var det å finne ut hvilke kort vi skulle lage. Etter litt diskusjon landet vi på 150 kort. Og etter noen ukers arbeid var vi oppe i 180 kort. Ikke lett å stoppe når du først er i gang. I tillegg jobbet vi med statistikken. Her hadde vi Oilers egen Stats-mann Trygve Svendsen som rådgiver. Det ble kortversjonen. Bruk statsen på Oilers.no som fakta nummer en, og suppler med eliteprospects.com hvis de har spilt for andre klubber.

Det vanskeligste var å finne bilder fra de første sesongene i eliteserien. Og spillere som har få kamper. Når vi velger å ta med f.eks Anthony Aquino, Jason Doig og Hans Kristian Meling sier det seg selv at det blir litt trøbbel. Men her fikk vi kjempegod hjelp av Rogalands Avis sitt arkiv og fotograf Thomas Fosse. Thomas hadde pinadø fått med seg de få minuttene Oilers eldste spiller noen gang fikk i kampen mot Bergen tidlig 2005. Kanonkjekt når vi fikk tak i dette!

Ellers kan vi si at et prosjekt som dette har hatt tre mål. Det første er kvalitet. Når vi får med oss sponsorer som SFF, DNB, Oceaneering og Byggmester Sagen sier det seg selv at vi må levere hockeykort med NHL kvalitet. Og det har vi fått gode tilbakemeldinger på at vi har klart. Det andre henger også sammen med sponsorene. Før vi startet trykkingen måtte vi være sikre på at det ikke ble et taps prosjekt. Takket være forhåndsbestillinger fra tjue Rougnecks medlemmer på hele settet, samt pengene fra sponsorene, så visste vi at vi var nære nok til å trø i gang.

Så det viktigste. Lage en ny trend og samlemani blant Oilers publikummet. Unge som gamle. Vi har nå delt ut gratis pakker til ungene to kamper på rad. Neste kamp kommer vi til å sette opp en Bytte Stasjon ved Roughnecks tribunen. Her er det meningen at de som samler kan komme og forsøke å bytte til seg kort som de mangler. Jeg kommer til å sitte der og bytte kort istedet for å kose meg med en pils eller to, og jeg satser på at dukker opp noen som vil bytte litt med meg. Jeg har tross alt noen kort jeg også. Vi kommer også til å sørge for at det er nok samlepermer tilgjengelig i Oilers butikken.

Sist kamp fikk jeg overrakt en eske med noen tusen NHL hockeykort av Bjørn Ims. Disse ville han at vi skulle bruke til det beste for ungene som samler. Så nå har jeg en diskusjon med den av Roughnecks medlemmene som jeg vet samler på NHL hockeykort selv, Tobias Eiken, om hva som er lurest å gjøre med dem. For det hadde vært gøy om ungene fikk interesse for NHL kort også.

Nå begynte dette å bli litt vel langt å lese, så nå går jeg over til utfordringen. Jeg utfordrer Tobias Eiken til å skrive en vakker epistel om samling av NHL kort. Her er vet jeg Tobias er på hjemmebane, og jeg vet at mange vil syns dette er interessant.  Lykke til, Tobias!

Hilsen Stig!